1. skoledag på fhs!

Jeg hadde min aller første skoledag på Haugetun folkehøyskole i går, og jeg hadde det helt fantastisk!! Den stod til forventningene - og mer til! Alt snakket om at folkehøyskolen er så herlig og bra osv er jo helt sant! Man kan gå til hvem man vil og snakke med hvem man vil! Det er faktisk helt utrolig. Dette er jo akkurat som gospelmiljøet hjemme i Vikersund - og det sier ganske mye!

Like før avreise, rett utenfor huset mitt på Østmodum.

Dagen startet med komme inn på rommet mitt; 236. Her møtte jeg romvenninnen min, og vi fant tonen med én eneste gang! Hun heter Astrid og kommer fra Stavanger. Det gleder meg å bo sammen med henne dette skoleåret, og jeg ser frem til å bli bedre kjent med henne! Vi to gikk litt rundt i skolegården og så oss om før vi satte oss ned sammen med noen koselige jenter ute på plassen. Deretter var info-møtet som for så vidt gikk veldig bra (savnet bare en presentasjon av stipendiatene), for så å møte SSS-klassen min. SSS er hovedlinjen jeg har valgt på skolen, og det står for Sang, Scene og Studio. Fra SSS-linjen var det en gutt fra Mjøndalen (som ikke er så langt fra der jeg bor - relativt sett!) og en annen fra Sandefjord som husket meg fra da koret mitt var i Sandefjord for å besøke hans kor! What a coincidence.

Rommet til Astrid og meg!

Senga mi. Kan du skimte plakaten min øverst til høyre? Jeg har nok tenkt til å sette den nærmere hodet mitt.

Vår lille vask. Doen og dusjen er omtrent fem meter fra rommet vårt!

Så var det tid for å si farvel til mamma og pappa. Det ble hardere denne gangen enn da jeg måtte dra fra Sunnmøre fra Analin (logisk nok?). Nå visste jeg at alt stod på meg. Skulle jeg komme meg inn i systemet på den sosiale fronten, måtte jeg ta i et tak selv. Jeg har jo alltid vært stille og beskjeden av meg, så jeg visste dette ville bli en utfordring for meg. Men den tok jeg gladelig imot! Jeg bestemte meg for å sette meg ned sammen med noen som spilte kort. Vi ble til slutt over 20 stk som skulle spille Mafia, men det ble så vanskelig; vi ble rett og slett for mange, hehe. Men moro var det! Jeg turte til og med å være litt mer frempå og si litt mer (eller noe i det hele tatt, haha) enn det jeg vanligvis gjør.

Så var det bli-kjent-kveld. Utrolig hyggelig! Vi skulle samle oss gruppevis og gjøre forskjellige konkurranser og aktiviteter. Det var kjempespennende, og jeg lærte meg flere navn! Deretter var det tid for en konkurranse der frivillige skulle opp. Anders, han jeg allerede hadde blitt kjent med gjennom Facebook, var den første som ville opp. Etter hans tur, var det en annen gutt som meldte seg frivillig, men da sa lærerne at de ville ha ei jente neste gang. Læreren så seg rundt i den store gymsalen etter noen frivillige jenter, men ingen ville. Han prøvde å få ei opp én gang, men hun ville ikke, og en stille og klein stemning bredte seg ut i rommet. "Skitt au", tenkte jeg, rakte opp hånden og steg frem. Jeg så sikkert ut som et skjelvende nervevrak der jeg stod foran over 100 elever + noen lærere som jeg ikke engang kjenner enda, men jeg er stolt av at jeg turte det.

Resten av kvelden gikk til å henge sammen med de andre her. Vi spiste litt kveldsmat, spilte en ny variant av biljard (den skal jeg LETT spille mer!), og stakk inn på et tilfeldig rom hvor det var noen jenter vi ble kjent med. Deretter stakk jeg på rommet for å legge meg da klokka var rundt 23. Gjett hvilken gledelig overraskelse som befant seg under dyna mi da jeg skulle til å legge meg; EN SCRAPBOOK SOM MIN KJÆRE TVILLINGSØSTER HADDE LAGET TIL MEG!!! En bildebok av min flotte familie og kjæledyr, samt mine gode venner. Her stod det mye internt, altså - til og med for internt til at jeg kunne huske noen av dem engang, haha! Jeg kan ikke fatte hvordan hun kom på alt. Det var helt rørende, og jeg måtte seriøst skjerpe meg for å ikke le så altfor høylytt (selv om jeg hadde mine utbrudd noen ganger - kleint nok, siden Astrid lå i senga like ved, hehe. Tusen takk, Analin! Hva skulle jeg ha gjort uten deg?

Første side av Analins scrapbook til meg.

Dagen var helt fantastisk! Jeg møtte akkurat de utfordringene jeg visste jeg ville møte, og jeg mestret dem akkurat slik jeg hadde planlagt. Det er så herlig å være i en stor gjeng - og å kunne føle seg inkludert. Det er så herlig å vite at jeg starter med blanke ark, akkurat som alle de andre. Det er så herlig å føle at jeg har det bra.

Nei, jeg får vel komme meg ut og møte noen nå! Jeg aner ikke hvem jeg skal møte eller hva jeg skal gjøre, men jeg vet det kommer til å gå bra uansett. Er ikke livet herlig, dere?

- Bella.

"Strangers are only friends you just don't know yet."