Besøk av Dagfinn Enerly!

I går, samme lørdag som jeg ledet Dagens Ord på morgensamlingen (som dere kan lese om HER), fikk skolen besøk av den store idrettsmannen Dagfinn Enerly! For å gjøre en lang historie kort for dere som ikke vet hvem han er: Han var en stor og kjent fotballspiller, men i en kamp i 2005 kom han i en tragisk duell rundt fem-meteren i hans angrepssone, og han ble liggende på bakken. Videre fortalte han at keeperen hadde kommet bort til ham og spurt om alt var bra og om han skulle tilkalle hjelp. Enerly hadde svart med å spørre om keeperen kunne legge beina og armene hans ned på bakken, for det var akkurat som om de var til værs. Keeperen hadde med en mer alvorlig mine fortalt at alle beina og armene hans var allerede strukket ut på bakken. Da sa Enerly at han kunne tilkalle hjelp.

Her skjer det som skulle endre Enerlys liv totalt.

Keeperen spør hvordan det går med Enerly.

Enerly fikk nakkebrudd og ble lam fra halsen og ned. Til tross for all motgangen han fikk, valgte han å ikke la seg knekke av dette: "Jeg hadde to valg; jeg kunne velge å gi opp, eller jeg kunne velge å kjempe." Han har holdt seg optimistisk og positiv - mer enn det jeg noen gang trodde kunne være mulig i en slik situasjon - og fått store fremganger. Fra å ikke kunne gjøre noen ting, klarer han nå spise en brødskive selv, bevege armene sine og pusse tennene til barna sine. Han er også fast bestemt på at han skal klare å gå en gang også! Om det blir om ett år, fem år, ti, tjue...; en eller annen gang! Enerly hadde også stor selvironi, så vi lo mye med ham da han fortalte de artige anekdotene hans, som hvordan han lærte barna sine å rulle snus til ham, eller da han klappet seg på låret og spurte hva det var for noe: Lammelår. Haha, han var virkelig morsom og imøtekommende.

Dagfinn Enerly og meg!

Dagfinn Enerly fikk meg virkelig til å tenke og sette mitt liv i et annet perspektiv. Jeg har vel kanskje vært i overkant klagende over skadene i beina mine (korsbåndskader, bruskskade, beinhinnebetennelser, strekker og lårhøner), men hvorfor har jeg det? Jeg klarer jo å gå, løpe, trene og spille fotball (til en viss grad), så hva har jeg å syte over? Derfor har jeg bestemt meg for at neste gang jeg skulle ta meg selv i å synes synd på meg selv angående skadene mine, skal jeg tenke på ham og si til meg selv at jeg ikke har det så verst likevel. For Enerly er alltid glasset halvfullt. Han er et forbilde! Han er blitt en av mine store forbilder. Det betydde så utrolig mye for meg at jeg fikk møte ham.

- Bella

"The only limitations you will ever have, are the ones you put on yourself"

Kilder:
http://fotball.adressa.no/incoming/article20469.ece
http://www.dagbladet.no/sport/2005/11/11/449016.html

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Tid for Oslo-rebus!

Filmstjerne for én dag!

Mammas 60-årdag!