Tilbakeblikk på sykepleierutdanningens første skoleår!

Nå går jeg mot slutten av skoleåret, og jeg kan seriøst ikke fatte at jeg har holdt ut! At JEG! Og at jeg til og med kan være fornøyd med utfordringer jeg har mestret, eksamener jeg har bestått (med karakterer jeg er stolt av!) og for ikke snakke om nære vennskap jeg både har vedlikeholdt og skaffet meg - jeg har til og med fått meg kjæreste! Ja, jeg regner med du kanskje har fattet det by now, hehe. Hvis jeg hadde gått nøyaktig ett år tilbake i tid hadde jeg aldri i verden trodd - eller i det hele tatt turt å tro - at jeg skulle bli denne vellykkede jenta som jeg føler jeg har blitt. Jenta med eksamenskarakterer som strekker seg fra A-C (har ikke fått tilbake siste skoleeksamen enda, da), samt et stort nettverk rundt seg bestående av gode venner både fra tidligere vennskap og nye og flotte vennskap jeg har grunnlagt her i Oslo, og sist, men absolutt ikke minst; at jeg har fått meg en flott kjæreste. André er fantastisk! Han får meg til å føle meg god nok akkurat slik som jeg er.

Nok om det. Opp igjennom året har jeg lagret noen av (de få) snapchat-bildene jeg har tatt, samt de som aldri har blitt sendt ut til omverdenen, men som bare ble lagret som utkast. Det er faktisk utrolig minnerikt å se disse bildene igjen. De samme sterke, gode eller tunge følelsene som jeg hadde på den tiden jeg tok bildene blusser opp inne i meg igjen, men jeg merker jeg legger disse følelsesladede minnene bak meg og tenker på det mennesket jeg har blitt. Det mennesket jeg er den dag i dag. Da fester det seg et skjevt smil i ansiktet mitt og jeg nikker tilfreds med utviklingen jeg har gjort. Jeg er stolt av hva jeg har utrettet dette skoleåret. Jeg er stolt av det mennesket jeg har blitt! Jeg er stolt av den jenta jeg er. Hvis du vil være med meg å mimre tilbake på mitt studieår gjennom snapchat, vil jeg gjerne ta deg med! Du er herved velkommen til å ta en titt i mitt lille bildealbum fra mobilen!

Bellas studieår gjennom Snapchat!

Så var tiden kommet før familien splittes for høsten. Den gikk som vanlig til spilling av et eller annet slag kortspill. Denne gangen gikk det til ligretto. Lurer på hvem som vant?

Så var skoleåret i gang, og - som tidligere skrevet - tok pensumet meg, spesielt innenfor faget anatomi og fysiologi, meg fullstendig på senga. Dager, kvelder og helger måtte bøte for anatomistoffets harde pensumstoff. Jeg tror det ikke er noe vits å gå nærmere inn på dette, men jeg kan si jeg er meget glad for at jeg brukte mye tid på dette stoffet. Det ga meg et utrolig godt og sikkert grunnlag for det jeg skulle lære i det neste semesteret!

Hehe, nei. Det var sjelden jeg hadde selskap på lesesalen i helgene. Men jeg trivdes godt i eget selskap! Da fikk jeg jo arbeidsro.

Det ble et ganske omdiskutert emne for meg. Jeg fikk nemlig en operasjonsdato høsten som var. Men etter mye om og men takket jeg nei. Det var mye som foregikk på skolen på den tiden, og jeg hadde ikke råd til å gå glipp av noe. Feil; jeg ville ikke gå glipp av noe. Så jeg valgte heller å ta operasjonen til sommeren istedenfor - og datoen er fastsatt; jeg skal på operasjon om seks dager! Jeg er spent som flate, og jeg er forberedt på å bruke hele sommeren til å trene meg opp igjen.

Haugetun Folkehøyskole var selvfølgelig ikke glemt - jeg tenkte ofte tilbake på de latterfylte og humørspredende dagene rundt om i korridorene på Haugetun, og jeg kunne finne meg selv drømme meg vekk fra studielivets harde krav. Denne snap'en ble likevel aldri sendt til noen. Jeg rakk det ikke før skoletimen i øvingssenteret begynte, hehe.

Speaking of Haugetun; skjønne T-Char og jeg tok oss en velfortjent tur ned til skolen for å besøke våre kjære venner her ifra. Herlighet, hvor godt det var å ta seg litt fri fra studielivets evige mas og møte et nytt miljø og nye mennesker! Selv om T-Char og jeg likevel satte av tid til å gjøre litt skolearbeid på Haugetun også, var stemningen av å sitte i mitt gamle trygge musikkrom med mine studio-, turné- og musikaløvingsminner så nært knyttet oppover veggene at det faktisk bare var en glede å lese videre på anatomipensumet.

Stemningsbilde! Her er noen av mine flotte venner fra Haugetun Folkehøyskole (2. året mitt)! Fv: T-Char, Cristina, meg og Maren. Jeg er så glad i dere!

Så var jeg tilbake i Oslo, og studielivet hentet meg inn igjen. Jeg merket hvor godt det var å få litt miljøveksling, så det tok ikke lang tid å finne meg en plass på en kafé helt for meg selv hvor jeg kunne lese pensum! Med en kakebit å kose meg med, et glass vann, en markeringspenn og pensumbok kunne jeg bruke en fin tid fordypet ned i sykepleiens og sykepleieteoretikernes historie. Det var faktisk utrolig deilig - jeg må huske å gjøre dette i neste høstsemester også! Jeg har hørt at det neste semesteret visstnok skal være enda verre enn det første semesteret (selv om jeg ikke kan fatte at det i det hele tatt kan være mulig!?), så da er det virkelig viktig å finne ukentlige høydepunkter for å komme meg gjennom dagene.

Men hallo, jeg klarte å gjøre ting utenom skolearbeid også, altså. Selv om mesteparten av tiden gikk med til skolearbeid, følte jeg meg flink til å finne på noe sammen med venner på fritiden også! Jeg kan blant andre nevne Lise, Sunniva og T-Char (og Ragnhild, Hanna Serine, Anne-Marthe og André i det neste semesteret) som jeg nå og da var sammen med. Jeg fikk virkelig kjenne på hvor viktig det var å ha venner rundt meg i Oslo!

Rett før eksamensperiodens harde innspurt tok jeg meg en tur hjem og samlet krefter og energi for det jeg hadde i vente. Det merket jeg at det trengtes! Jeg fikk virkelig slappet godt av hjemme (med bittelitt skolearbeid, blant annet for å lage den berømte hjerneplakaten min, hehe) før det var på tide å dra tilbake til Oslo og la eksamensperioden virkelig ta rotta på meg.

Dette var en hard og tøff tid med mye pugging, jobbing, skriving - og tårer en gang iblant. Jeg tror ikke det er noe vits å gå nærmere inn på dette heller, men her vil jeg takke min kjære venninne Oda for at jeg kom meg gjennom. Jeg var et fullstendig vrak da desembermåneden inntok, og jeg hadde aldri i hele verden klart meg så bra gjennom den siste eksamenen som jeg gjorde hadde det ikke vært for nettopp henne.

Herlighet, her var jeg virkelig i lykkerus! Jeg kan nesten se at gleden stråler ut av ansiktet mitt her, hehe! Nå var det endelig tid for å slappe av! 

Ok, det er ikke bare mine snap'er her. Jeg måtte jo ta et screenshot da en av mine gode venner sender meg et kjært bilde fra Haugetun Folkehøyskole med et juletre i glasshuset! Det skal faktisk mye til for å måtte toppe slik julestemning!

Så var jeg på vei hjem med bussen, og med afrohår er det ikke alltid like enkelt å finne en fin sovestilling i setet uten å se ut som det lykketrollet når jeg går ut av bussen, hehe!

Vel hjemme i juleferien var det tid for å trekke tenner! Og jeg trakk ikke bare én tann - ikke bare to heller - men hele TRE visdomstenner! #snarttannløs, da! En merkbar hevelse fulgte meg de neste dagene, og jeg var nok litt av et syn for alle som fikk æren av å øyne meg denne ferien, hehe.

På nyttårsaften bestemte jeg meg for å rette håret mitt. Det tar tid, altså! Men mamma er helt utrolig dyktig. Hun fønet, rettet og stusset håret mitt på bare ÉN time! Det er insanly raskt! - og vondt. Men likevel veldig verdt det de få gangene jeg gjør det.

Jeg syns jo at resultatet ikke blir så verst, men denne tiden er vel past nå....tror jeg..

Jeg kan huske dette nesten var en sørgmodig snap å sende. Hvis det neste semesteret som ventet meg var likedan som høstsemesteret jeg nettopp hadde fullført, var jeg neimen ikke sikker på om jeg hadde noe å glede meg til. Heldigvis viste det seg at det ikke var det: nå var det endelig gode tider som ventet på å bli oppdaget av meg!

Men jeg kom selvfølgelig ikke unna noe skolearbeid! Første delen av vårsemesteret tok for seg læren om ulike typer sykdommer, slike som hjerte- og karsykdommer, hjernesykdommer og sansesvikt, samt hvordan utføre sykepleie til dem. Utrolig interessant!

Plutselig var det tid for praksis! "Endelig kan jeg slappe av mer og gjøre mer praktiske ting!" Jeg merket jeg var veldig spent på hvordan jeg ville komme meg gjennom dette! Jeg ble partner med Fernanda, og jeg føler meg så heldig som har blitt kjent med et så nydelig menneske som henne! Dette er ei jente jeg har lyst til å bruke tid på å bli mer kjent med!

Praksisperiodens hektiske uker føk avgårde, og jeg måtte legge mye arbeid i å holde tritt med alt som måtte gjøres. Til min store overraskelse var jo dette mye mer krevende og travelt enn det å bare være på skolen! Det var også på denne tiden jeg ble mer og mer kjent med André, og sene kvelder med chatting for så å stå opp før resten av Oslo våknet til live var en ganske hard tid (men likevel så verdt det!). Men jeg kom meg jammen igjennom disse praksisukene også, og det med glans! Jeg var strålende fornøyd med alt jeg hadde lært - og det virket som om lærerveilederen min og kollegene mine der også var fornøyde med min innsats på sykehjemmet.

Så var jeg tilbake på skolebenken, og den muntlige eksamen i sykdomslæren lå like rundt hjørnet. Da var det på tide å pugge, lese og samtale om de forskjellige sykdommene og sykdomsmekanismene vi kunne komme opp i. 

Tross for at dette var en ny og intens eksamensperiode var den likevel ikke like hard som de jeg hadde i høstsemesteret. Jeg fant nemlig glede utenom eksamensarbeidet! En samtale med André da jeg kom tilbake på hybelen etter en lang dag på skolen var noe jeg daglig så frem til, samt at jeg til og med tok meg den frihet til å besøke ham midt i eksamensperioden! Hehe, jeg følte meg nesten litt rebell der, men det gjorde meg faktisk så godt. I tillegg var kantinemannen også veldig hyggelig med min flotte eksamenspartner Stine og meg - vi fikk gratis baguett av ham! Det gjorde virkelig godt for noen sultne og slitne studentsjeler.

Stine og meg, da. Vi har hatt mange fine lesestunder sammen og funnet mange gode huskeknagger. Jeg kan fortsatt huske vårt lille neshorn og "det ga 'meningitt'!". Hehe, fantastisk. Så var det tid for å gå opp til den muntlige eksamenen, og jeg kom opp i ulike typer sansesvikt og apoplexia cerebri (hjerneslag). Selv om jeg var nervøs som flate, kom jeg meg storartet igjennom det. Det kunne faktisk ikke ha gått bedre!

Det gikk stadig oppover og fremover med forholdet mitt til André, og jeg tok gjerne studiedagen min hos ham mens han var på jobb. Jeg har ikke snakket så mye om ham enda, men vi ble altså kjent i Kor Major da han startet denne våren. Plutselig en øvelse i slutten av januar kom vi for første gang i kontakt med hverandre, og det klikket helt! For å gjøre en lang historie kort, så har vi omtrent snakket sammen hver dag siden han la meg til på facebook et par uker etter, og vi har hatt det så veldig fint siden! Han opptok mye av tiden min, og jeg kan si at jeg aldri noen gang tidligere har vektlagt fritid (vs. skolearbeid) så mye som jeg gjorde på denne tiden! Det føltes uvant og skummelt - og helt fantastisk.

Jeg begynte å henge litt etter i skolearbeidet, men jeg var forberedt på å ta igjen en del da påskeferien kom, noe som var helt greit for min del. Det var et interessant tema jeg skulle igjennom, så det gikk fint å bruke feriedagene på nettopp dette.

Så skulle emnet 'come to an end', og sammen med Sara og Stine kom vi oss gjennom en etisk case, samt studiespørsmålene til livssynstemaet. Jeg arbeidet også sammen med Oda, og det var virkelig godt å se den etiske beslutningsmodellen fra flere perspektiver! Jeg lærte mye sammen dem, og det var godt å slippe å ha alle de nedbrytende eksamenstankene i hodet for meg selv. Likevel tror jeg aldri jeg har vært så dårlig forberedt til en eksamen før! Men jeg følte jeg fikk skrevet en grundig besvarelse på skoleeksamenen - så får jeg bare krysse fingrene for at karakteren består. Jeg vet iallfall at jeg fikk skrevet ned alt jeg kunne på mine 12 sider (på en 4-timers eksamen!), så jeg har fastslått for meg selv at jeg ikke kunne ha gjort det bedre. Og med den tanken i hodet, tenker jeg at jeg ikke kan bli noe annet enn å bli fornøyd hva enn den karakteren blir.

I slutten av mai gikk vi i gang med det siste emnet før sommer og ferie; Reality Therapy! Vi fikk en engelsk pensumbok, hadde obligatorisk oppmøte første uken med skoletimer fra 8:45-16:00, rollespill uten manus og mye kunnskap som skulle inntas på kort tid. For en intens uke! Men for et spennende stoff! Dette er noe jeg virkelig kan få bruk for senere i utdanningen min - ikke minst i mitt eget liv i relasjon til andre mennesker!

Fortsatt studiedager hos min kjære! Denne snap'en ble heller ikke sendt til noen, men jeg valgte å ta vare på den som et fint minne på en av mine flere studiedager hos André hvor jeg nøt et stille selskap med skolebøkene mine.

Så viste det seg at jeg - at JEG! - var den eneste i klassen som klarte å løse lærerinnens persepsjonsoppgave som hun ga til oss! Jeg fikk dermed æren av å gå opp foran klassen og tegne inn svaret! Jeg syns det var litt stas, da - jeg fikk jo applaus og greier, hehe. Oppgaven gikk ut på at det var 3x3 prikker på et ark, og så måtte du klare å tegne inn tre sammenhengende og rette streker som skulle touche alle prikkene. Mens de andre i klassen tok friminutt, satt jeg igjen i klasserommet og prøvde ut forskjellige varianter og lot hjernen vri seg rundt....og voilà! Dette var gøy.

Så var det nærmere nåtiden. Jeg er ikke heelt ferdig med skolen enda, men så godt som. Vi skulle lese 50 sider valgfritt pensum, og jeg begynte på boken "Reality Therapy In Action". Den er faktisk så spennende at jeg vil lese hele boken! Etter at jeg har fått lest boken og fått sendt inn korrekte referanser på den til lærerne, kan jeg ta ferie. Her nyter jeg en bedre dag i Oslos gater for meg selv. Denne snap'en fikk bare mamma, og det er vel kanskje litt forståelig når vi ser hvordan jeg ser ut på dette bildet, hehe.

Året sier seg snart ferdig, mye kunnskap har jeg fått
Og med venner og en kjære har det endt veldig godt
Et nytt semester venter til høsten igjen
Men en sterkere 'meg' er klar for å møte den!

God sommer, verden!

- Bella.